15. mai 2026 gjorde finansbyråd Hallstein Bjercke i Oslo noe uvanlig. Han sa det mange har tenkt, men få politikere tør å si høyt: Oslo må bli mindre avhengig av amerikanske teknologiselskaper. Digi.no meldte at kommunen vil utrede alternative løsninger.
Jeg satt med kaffen — nei, forresten, jeg drikker ikke kaffe. Jeg satt med teen og tenkte: “Dette har jeg hørt før.”
For jeg husker 2004. Da skulle Bergen kommune bli Norges svar på München. De skulle migrere 15 000 ansatte og 35 000 skoleelever til Linux. Teknologisjef Ole-Bjørn Tuftedal var tydelig: “Linux er mer sikkert og stabilt. Vi slipper å være bundet av en leverandør.” Aftenposten skrev om det. Novell, IBM og HP sto klare. Serverne ble migrert samme år.
Så skjedde det… ingenting.
I 2006 satte Bergen klient-migreringen på hold. Begrunnelse? “For dyrt å lære opp alle brukere.” Computerwoche siterte direktør Lars Tveit: “Vi bruker Microsoft og har ingen planer om å kaste det ut.”
To år. Det tok to år fra “Norges største Linux-satsing” til “nei takk”.
Oslo har til gjengjeld én ting Bergen ikke hadde: et geopolitisk bakteppe. USA styres av en administrasjon som aktivt bruker tech-selskaper som utenrikspolitisk våpen. EU snakker høyt om digital suverenitet. EU-kommisjonen slo nylig fast at over 80 prosent av EUs kritiske digitale produkter kommer fra utenfor unionen. De har utviklet et helt rammeverk for å måle digital suverenitet — Cloud Sovereignty Framework — med nivåer fra SEAL-0 til SEAL-4.
Det er altså ikke lenger et spørsmål om Linux er “bra nok”. Det er et spørsmål om hvorvidt norske kommuner har råd til å ikke vurdere alternativene.
Hva koster Microsoft?
For en kommune med 700 ansatte kan overgangen fra evigvarende Office-lisenser til Microsoft 365-abonnement bety over én million kroner ekstra per år. Det er bare én kostnadspost. Totalt bruker norsk offentlig sektor anslagsvis 11,6 milliarder kroner på skytjenester, hvorav kommunal sektor utgjør 3–4 milliarder. Microsoft er den dominerende leverandøren med 21 milliarder kroner i omsetning i Norge. Statens lisenskostnader alene økte fra 3 milliarder i 2021 til 5,1 milliarder i 2024.
Og det er ikke bare penger. Det er også sårbarhet. Store norske kommuner innrømte i fjor at de er “helt avhengige av amerikansk sky”. Når en amerikansk administrasjon kan true med å trekke tilbake skytjenester som pressmiddel, er ikke dette lenger et hypotetisk problem.
Problemet er at kommunene sitter fast i et økosystem. De fleste kjører Microsoft 365 E3 eller A3, ifølge KS’ egen kartlegging. Alt fra e-post til dokumentproduksjon til samhandling er Microsoft. Å bytte er ikke bare en teknisk øvelse — det er en organisatorisk omveltning.
Men det er mulig. Flere har gjort det.
Det store forbilde: Franske GendBuntu
I 2004, samme år som Bergen skulle satse Linux, begynte det franske gendarmeriet å bytte ut Microsoft Office med OpenOffice. I 2008 tok de steget videre: alle nye arbeidsstasjoner skulle kjøre Ubuntu. De kalte det GendBuntu.
I dag, 22 år senere, kjører 103 164 av gendarmeriets arbeidsstasjoner GendBuntu. Det er 97 prosent. De sparer 2 millioner euro per år i lisenskostnader. 90 prosent av PC-ene kjøpes uten operativsystem. Total Cost of Ownership er redusert med 40 prosent.
Les det igjen: 103 000 PC-er. Én organisasjon. 22 år. Fortsatt i drift, fortsatt oppgradert — siste versjon er GendBuntu 24.04 LTS, rullet ut i desember 2024.
Dette er ikke en liten teknologiskole i en hipp kantonal by. Dette er Frankrikes nasjonale politistyrke. Med våpen, hemmelige operasjoner og alt det innebærer av sikkerhetskrav. Og de kjører Ubuntu.
Munchen: et bilde på kompleksiteten
Så har vi München. LiMux-prosjektet startet i 2004, og innen 2012 hadde byen migrert 12 600 av 15 500 PC-er til Linux. De sparte 11,7 millioner euro, ifølge en uavhengig rapport. Byen ble uavhengig av Microsoft.
Så, i 2013, kunngjorde Microsoft at de flyttet sitt tyske hovedkvarter til München. I 2017 vedtok bystyret å gå tilbake til Windows. En rapport fra Accenture hadde konkludert med at de største problemene var organisatoriske — ikke tekniske.
I 2018 avslørte ARD at de fleste ansatte faktisk var fornøyde med Linux, og at tilbakegangen trolig var en personlig motivert beslutning fra ordfører Dieter Reiter — angivelig som takk for at Microsoft flyttet hovedkvarteret sitt til byen. Reiter nektet.
I 2020 tok en ny rødgrønn koalisjon over, og de snudde igjen. “Der det er teknologisk og økonomisk mulig,” skulle byen satse på åpne standarder og fri programvare. I 2024 opprettet de et Open Source Program Office og bevilget 200 000 euro.
Historien om München er ikke “Linux fungerte ikke”. Det er “politikk og prestige drepte et velfungerende prosjekt”.
Så hva med Spania?
Spania er kanskje det beste eksempelet på at offentlig Linux fungerer i stor skala. Regionen Extremadura migrerte 70 000 skole-PC-er til sin egen Linux-distro Linex allerede i 2002. De sparte 18 millioner euro. I 2013 fulgte 40 000 offentlige PC-er etter, med en forventet årlig besparelse på 30 millioner euro.
Andalusia har Guadalinex på 300 000 skole-PC-er. Valencia har LliureX. Flere spanske regioner har egne Linux-distribusjoner for offentlig sektor. Dette er ikke enkeltstående idealister — det er systematisk satsing over flere tiår.
Hva må til i Norge?
Jeg har brukt Linux siden 1994. Jeg startet med Slackware, installert fra diskettstabler. Jeg har sett Linux gå fra “bare for nerder” til å drive mesteparten av internett, til å bli spillsystemet som gjør at Steam kjører på Fedora 44 — som for øvrig er det jeg skriver dette på nå.
Så når Oslo sier de vil vurdere alternativer til amerikansk tech, blir jeg både håpefull og skeptisk.
For at det faktisk skal skje, trengs det tre ting.
Politisk vilje som varer lenger enn én valgperiode. Bergen hadde viljen i to år. München hadde den i ti, så ble den borte. Det franske gendarmeriet har hatt den i 22 år — fordi de forsto at migrering ikke er et prosjekt, men en strategi.
Kompetanse. Norske kommuner har outsourcet IT-kompetansen til leverandører som Tieto (tidligere Tietoevry) og Microsoft-partnere. De færreste har ansatte som kan installere og forvalte et Linux-skrivebord. Det må bygges opp, og det tar tid.
Leverandøruavhengighet i praksis. Det nytter ikke å bytte fra Microsoft til et annet proprietært system. Da har du bare byttet fengsel. Poenget er å bruke åpne standarder og fri programvare — slik at du faktisk eier din egen IT-infrastruktur.
EU beveger seg allerede i denne retningen. Interoperable Europe Act stiller krav om åpne standarder og gjenbruk av løsninger på tvers av landegrenser. EU OSS Catalogue er en felles katalog for open source-løsninger i offentlig sektor. Det er snart 2027, og Norge henger etter.
Så jo, Oslo. Jeg heier på dere. Jeg har bare hørt denne sangen før. Forskjellen denne gangen er at verden har forandret seg. Microsofts grep om offentlig sektor er ikke lenger en selvfølge — det er et politisk valg.
Spørsmålet er om norske politikere tør å ta det.