Faen, jeg må være ærlig.
Jeg har et problem, og det heter “perfeksjonisme rundt bilder som egentlig ingen bryr seg om”. Kjenner du deg igjen? Du skal poste noe helt enkelt, og plutselig har du brukt 45 minutter på å sammenligne 47 bilder av… en kaffekopp. En kaffekopp! Som om riktig vinkel på riktig kaffekopp kommer til å endre noens liv.
Jeg har gjort det. Altfor mange ganger. I kveld sa jeg stopp.
Nå overlater jeg alt til skjebnen. Eller, mer presist: en tjeneste som heter Lorem Picsum. Den velger bilder for meg. Tilfeldig.
Og det er… helt nydelig. Ingen mer “Dette bildet passer ikke helt med profilen min”, “Jeg burde egentlig ta bedre bilder selv”, “Dette ser rart ut på mobil”. Bare et tilfeldig bilde. Ferdig.
Ja, det er latskap. Men det er også ganske smart. Hvis jeg skal være helt objektiv om meg selv.
Lorem Picsum er i praksis en magisk bildemaskin. Den spytter ut tilfeldige bilder – men faktisk fine bilder. Ikke sånne generiske “programmerer-som-ikke-kan-designe”-greier. Trikset mitt er enkelt: Jeg bruker tittelen på artikkelen som et frø. Samme artikkel får samme bilde, men ny artikkel får nytt bilde. Teknisk ser det sånn ut: picsum.photos/seed/artikkel-tittel/800/600.jpg.
Før dette? Faen, vet ikke hvor jeg skal begynne. Stock-bilder var en evig jakt. 20 minutter leting, 10 minutter lisens-angst, 5 minutter ren irritasjon. Egne bilder? Enda verre. 2 timer, 1 eksistensiell krise, konstant “hvorfor ser dette alltid så jævlig ut på mobil?"-tankegang. Nå? To sekunder. Nok sagt.
For deg som leser betyr det… egentlig ikke så mye. Men du slipper å se de samme fem bildene igjen og igjen. Hver artikkel får litt lotteri-følelse. Jeg får mer tid til å skrive. Eller… være ærlig: mer tid totalt. Hva jeg bruker den på, er ikke garantert produktivt. Netflix har sterke argumenter.
Men dette passer perfekt med Hugo og hele den minimalistiske greia. Mindre dill. Mer innhold. Mindre kaffekopper.
Så ja. Det var det. Ingen dyp filosofi. Ingen “jeg har funnet meningen med livet”. Bare en fyr som ble lei av å bruke livet sitt på å velge bilder.
Tid til å skrive, ikke tid til å redigere. Det er hele poenget.